22. februar 2018

Jodmangel – et problem igjen?

Før 1950 tallet var struma et helseproblem i Norge. Endringer i nordmenns kosthold skaper nå bekymring igjen, og Nasjonalt Råd for Ernæring mener det er akutt behov for tiltak.

Siden 1930 begynte man å tilsette jod i bordsalt, som et forsøk på å redusere forekomsten av struma i de nordiske landene. I Norge var tilsetningen av jod lavere enn i de andre landene, og redningen kom ikke før på 1950 tallet. Da ble det nemlig bestemt at man skulle tilsette jod i kraftföret til kyrene, først og fremst for å bedre helsen til dyrene. Tiltaket resulterte ikke bare i bedre dyrevelferd, men også til at melk -og meieriprodukter ble en av de viktigste kildene til jod i norsk kosthold. Struma ble mindre og mindre utbredt og da struma ikke lenger var et problem i befolkningen, forsvant også fokuset på jod.

Konsekvenser av at nordmenns kostvaner er i stadig endring, ser man nå at tiltakene som ble iverksatt på 1900-tallet for å sikre god jod status, kanskje ikke lenger er tilstrekkelige. Nyere undersøkelser viser at deler av den norske befolkningen på nytt er utsatt for jodmangel, og i tillegg til å forårsake struma, slår verdens helseorganisasjon (WHO) fast at mangel på jod er den største årsaken til hjerneskade som faktisk kan forhindres. Så det er stor grunn til å sette jod på dagsordenen igjen.

Jod er et grunnstoff som har sin hovedfunksjon i form av skjoldbruskkjertelhormonene. Jod bidrar til dannelse av disse hormonene (T3 og T4). Disse hormonene er essensielle for utvikling, vekst og regulering av den daglig aktiviteten i de fleste cellene våre og regulerer vårt stoffskifte (metabolisme).

Hva skjer hvis vi får for lite

De som har lite tilgang på fisk, melk og meieriprodukter er spesielt utsatt for jodmangel. Og det viser seg at i Norge er ikke jodifisert salt nok til å holde jodstatusen i befolkningen tilfredsstillende. Struma kan være en konsekvens av for lite jod, og struma betyr rett og slett av skjoldbruskkjertelen er for stor, og i mange tilfeller vil det ikke gi andre symptomer enn hevelse på halsen. Er strumaen stor vil det kunne gi følelse av ubehag og lokal trykkfølelse, og noen kan ha problemer med å svelge.

Gravide og ammende er spesielt sårbare da jod bidrar til utvikling av hjernen og sentralnervesystemet, og undersøkelser på norske mødre viser bekymringsverdige lave inntak.

Ikke bare er mangel på jod uheldig for gravide og ammende, men også hos andre dersom mangelen på jod vedvarer. Da vil det produseres for lite skjoldbruskkjertelhormoner (T3 og T4) som kan føre til tilstanden hypotyreose/lavt stoffskifte.

Personer som spiser lite fisk og meieriprodukter som veganere, vegetarianere og melkeallergikere vil også naturligvis kunne ha problemer med å få i seg nok jod, da kan det være fornuftig med jod i form av kosttilskudd.

Hvor får vi jod fra

Melk -og meieriprodukter står i dag for ca 60% av jodinntaket i Norge og fisk bidrar i snitt med 20%. Det er anbefalt hvit fisk til middag 1-2 ganger i uken og litt fisk som pålegg. Og melk og meieriprodukter bør inntas daglig (3 om dagen).

I rapporten fra Nasjonalt Råd for Ernæring som kom i 2016 ble det foreslått forskjellige tiltak som f.eks:

alt salt bør berikes med jod, også det som bruker av industrien, og
Helsedirektoratet bør gi befolkningen konkrete råd om hvor mye melk og meieriprodukter som skal til for å gi nok jod, samt fremme hvit og mager fisk som en viktig kilde til jod