3. oktober 2018

Hvorfor stoler ikke nordmenn på de norske kostrådene?

«Spis mer grønnsaker, frukt og fisk, og mindre av sukker, rødt kjøtt og salt» lyder noen av anbefalingene fra Helsemyndighetene. Og det høres jo sunt og fornuftig ut, men likevel får myndighetene kritikk for sine råd – hvorfor?

En ting jeg har blitt ganske god på som ernæringsfysiolog er kostrådene fra Helsedirektoratet. Det er de rådene jeg benytter når jeg veileder i kosthold og ernæring til mine pasienter. Det er de rådene som ligger til grunn for den undervisningen jeg har. Det er de rådene som «bakes inn» i de innleggene jeg skriver her. Og ikke minst, det er de rådene jeg benytter selv – i mitt liv. Og jeg synes det fungerer!

Det er i dag et enormt fokus på sunn helse, kosthold og riktig mat. Spesielt nå på nyåret, i etterkant av julen og alt den hadde å by på, slår diettene mot oss både på tv-skjermen, på sosiale medier og i magasiner. De forteller oss hva vi bør spise, hvilke produkter som gir raskest resultater, og hva som må til for å få en sunn og slank kropp. Og vil lar oss lure, hver eneste gang.

Kostrådene baserer seg på systematiske kunnskapsoppsummeringer og det er god forskning som ligger til grunn for hvert råd. Mange hevder likevel at kostholdsrådene myndighetene gir fører til sykdom blant befolkningen og mener det mangler god nok dokumentasjon bak anbefalingene. Et fåtall av befolkningen kjenner til kostrådene fra Helsedirektoratet og langt færre følger dem. Faktisk viser rapporter at mindre enn 1 % av befolkningen følger de nordiske kostrådene. Er det da grunnlag for å si at Helsedirektoratets anbefalinger ikke fungerer, og gjør folk syke?

I 2014 gjennomførte NRK-profil og daværende programleder for Puls, Helene Sandvig, et lite eksperiment. Hun samlet en gruppe personer som ønsket å gå ned i vekt. De fikk utdelt boken «Smart fat, slow carb» som ble presentert som en ny superdiett. De norske kostrådene ble i boken presentert på en ny og spennende måte. Og det funket! Deltagerne var fornøyde og bl.a. gikk én av deltagerne ned 4,5 kg på fire uker. En rekke andre, og større, studier har vist at de som har et kosthold som er i tråd med anbefalingene blant annet har lavere forekomst av diabetes og hjertesykdom, mindre kroppsfett og abdominal fedme, og lavere dødelighet.

Med så mye god forskning og vitenskapelig dokumentasjon som ligger bak de rådene som gis, er det ikke bare feil, men det kan også være direkte farlig å fraråde befolkningen å stole på de anbefalingene som myndighetene gir. Mitt ønske er at flere skal få øynene opp for kostrådene og at nordmenn skal vite at den forskningen som ligger bak er til å stole på. Jeg vil derfor i tiden fremover presentere de ulike kostrådene i håp om at i hvert fall en litt større andel av befolkningen får kjennskap disse.

Skrevet av Kristin Søfteland Sandvei

Klinisk Ernæringsfysiolog

Ernæringsfokus